Prosjektstyring er ikke ment for læring. Det er ment for styring. Endringer (altså resultatet av læring) betraktes som unntak og skal endringsbehandles. Ikke noe feil med prosjektstyring – så lenge man ikke har for mye usikkerhet og kompleksitet.
Produktutvikling er innovasjon og har per definisjon stor usikkerhet, så det gir lite mening å styre dette med prosjekter. Dette er det stadig flere som har skjønt og forsøker i stedet å rigge seg med stabile produktteam som leverer i korte iterasjoner og har fullmakt til å gjøre endringer når de oppdager noe på veien. Uten endringsbehandling. Oppfordres til å forbedre sine egne arbeidsprosesser.
Hvorfor er det allikevel så få som evner å utnytte læringen underveis til å gradvis forbedre både produktet og sine egne prosesser? Hvorfor kjører produktteam seg fast i de samme hindringene om og om igjen?
De som implementerer produktteam gjennom rammeverket Scrum har ganske åpenbare fordeler her. I Scrum er Sprint Review og Retrospective institusjonaliserte læringsmøter – om hhv produkt og prosess. Og med Scrum kommer en Scrum Master som har systematisk forbedring som eneste jobb (vel, denne rollen blir ikke alltid implementert etter boka, men dette er tanken i Scrum). Denne jobben består i å fjerne hindringer, sørge for læring og å eksperimentere med forbedringstiltak slik at teamet er i konstant utvikling.
Scrum er fint, men det finnes ikke noe rammeverk som vil «fikse» læringen for en organisasjon. Det skal mye mer til for å virkelig utnytte korte iterasjoner for læring. Uansett rammeverk, så vil ting som kultur, trygghet, tid, eierskap, ambisjoner alltid være avgjørende for ekte læring og utvikling.
Bedriftskultur, eller «rådende tankesett i organisasjonen» vil alltid bety mye. Er det sånn at man verdsetter leveransevolum over verdiskapning er det fare for at man aldri egentlig tar seg tid til å reflektere. Blir man premiert for å lykkes hver gang, vil man ikke våge seg på nye, innovative ting og dermed gå glipp av læring.
Psykologisk trygghet i teamene er helt nødvendig for at ingen flauser feies under teppet – at vi våger å snakke om det som går skeis. Helt avgjørende for læring.
Nok tid? Jager man milepæler hele tiden, og i praksis er på etterskudd som modus, blir det ikke refleksjon, ei heller læring.
Team som føler et sterkt eierskap til produktet, målsetninger, arbeidsprosesser og tekniske løsninger vil være interessert i å bli bedre. Man tar bedre vare på det man eier enn det man bare leier.
De teamene som systematisk tar nye skritt for å bli bedre har også ambisjoner. De vet hvilke mål som ligger foran dem og de har klare ideer om hva de må bli bedre på for å få bedre ytelse. Utrolig givende å delta på retrospectiver i team med ambisjoner!
Oppsummert kan vi si at smidige, stabile produktteam med sterkt eierskap øker sjansene for at man skaper en lærende organisasjon, mens bruken av prosjekter som styringsprinsipp gjøre systematisk læring vanskeligere.